Derfor får ikke netteiere riktig erstatning for graveskader
Graveskader på nettinfrastruktur er et problem for mange netteiere. Ofte erstattes netteieren for bare en brøkdel av alle skader som skjer. Det påvirker virksomheten negativt, både på kort og lang sikt. En velfungerende skaderegulering har vist seg å redusere antallet graveskader for flere netteiere. Men hvorfor får ikke netteierne riktig erstatning?
Det er vanlig at netteiere opplever skadereguleringsprosessen som komplisert og tidkrevende, og saker blir ofte liggende på vent. Vi har derfor identifisert fem områder som regelmessig fremheves som mangelfulle og som forverrer muligheten for netteiere til å få erstatning for graveskader på sine ledningsnett:
1.Det finnes ingen dedikert, ansvarlig person
Skaderegulering er ofte en bisyssel for noen i bedriften og gjøres når det er tid. Å bygge opp kunnskap og erfaring innen området er ikke prioritert. Dette fører til at saker tar lang tid å håndtere, noe som reduserer muligheten for å få erstatning for skader.2. Skaderegulering skjer ikke i tide
Når en skade har skjedd, er det viktig å samle inn dokumentasjon og fakta om hendelsen så tidlig som mulig. Netteiere som ikke prioriterer oppgaven og starter skadereguleringen sent, lenge etter at skaden har skjedd, har vanskelig for å få frem fakta om hva som forårsaket den.3. Utilstrekkelig innsamling av fakta
For å bevise skadens omfang og kostnad kreves nødvendig informasjon og dokumentasjon. Mange netteiere samler ikke inn tilstrekkelig med informasjon, noe som svekker bevisføringen og vanskeliggjør saksbehandlingen.4. Mangel på tydelig prosess
Mange har ingen tydelig og enhetlig prosess for skaderegulering, noe som gjør det vanskelig å håndtere sakene på en strukturert måte. Dette kan føre til forvirring og forlenge tiden til en løsning. En rutine som sikrer at skadereguleringen skjer enhetlig og effektivt er viktig.5. Ingen systemstøtte
Mange bedrifter mangler en dedikert plattform eller programvare for å håndtere skadesaker. Dette innebærer at mye av arbeidet må utføres manuelt, noe som øker risikoen for feil og forsinkelser. Et støttesystem kan lette dokumentasjon, informasjonsdeling og sporbarhet, noe som effektiviserer skadereguleringsprosessen.